Gazpacho er en forfriskende og sommerlig tomatsuppe lagd på rå grønnsaker. Hemmeligheten ligger i gode råvarer og balansen mellom smakene.
Noen av mine best matminner er knyttet til spansk mat. Fra tapasbarer i London til tapas crawl i San Sebastian. For ikke å snakke om Barcelona, en av mine absolutte favorittbyer.
Jeg var derfor ikke tung å be da min gode venn Nesteren inviterte på påsketur til Madrid. Der våknet min lidenskap for det spanske kjøkken til live igjen etter å ha ligget litt i dvale noen år. Men nå er de spanske smakene tilbake på mitt kjøkken i Istanbul.
Blant annet har jeg blitt ganske god på potet-tortilla de siste månedene. Og nå, når sommeren er her med sine 25+ grader og solmodne tomater, er det på tide å plukke opp gazpacho igjen, i tillegg til pan con tomate.
Jeg har allerede lagd denne tre ganger de siste to ukene.
Dette er gazpacho
Gazpacho er en forfriskende, kald suppe på rå grønnsaker. Den er mest kjent i tomatisert versjon, men det går faktisk an å lage gazpacho uten tomater også.
Opphavet til retten er usikkert, men muligens kom den med romerne – altså lenge før tomater fant veien til Middelhavets bredder. Tomatene kom til først på 1800-tallet.
Hadde retten kommet i dag, ville vi kanskje kalt den «spansk grønnsakssmoothie» eller noe sånt. Skjønt, helse-influenserne ville neppe gått med på å ha verken brød eller de rause mengdene olivenolje.
Skal gazpachoen bli god, kan du nemlig ikke være knipen med ingrediensene som gir den rette konsistensen og de gode smakene.
Kald tomatsuppe inspirert av maurerne
Det finnes utallige oppskrifter på gazpacho. Jeg skal ikke påstå at den ene eller andre er bedre. Men gjennom noen år hvor jeg har prøvd mange forskjellige varianter, har jeg landet på min favoritt.
Utgangspunktet er en oppskrift i boka Moorish av Ben Tish. En nydelig kokebok som i hovedsak tar for seg den delen av det spanske kjøkken som er påvirket av mauriske tradisjoner.
Tomatvarianten av gazpacho skal nemlig ha oppstått i Andalusia, hvor mange av etterkommerne etter maurerne som valgte å bli i Spania bor.
Når denne oppskriften er mitt utgangspunkt, er det likevel mest fordi den er den beste varianten jeg har prøvd. Jeg har bare gjort noen små justeringer.
Den viktigste justeringen er at min variant ikke er spicy, mens Tish mener en god gazpacho skal ha litt kick.
Da jeg lagde den en gang var nemlig samboeren litt småsår i halsen, og ville helst ikke ha noe med chili. Og så fant vi ut av syntes denne varianten var enda bedre enn den med chili. Så da har jeg droppet fersk chili i min gazpacho.
Et par tips for perfekt gazpacho
Det er kanskje åpenbart for de fleste, men jeg nevner det likevel. Gazpacho er en sommerrett. En rett du lager når friske grønnsaker er i høysesong og fulle av smak.
Særlig gjelder det tomatene. Her lønner det seg å gå for de beste tomatene du kan finne. Det får du igjen for mange ganger!
Jeg har dessuten valgt å styrke smaken litt ekstra med tomatpuré og chilipuré. Det hjelper litt på fargen, samtidig som det gir en ekstra smaksdybde. Bruk tomatpuré av god kvalitet, om du kan.
Det gjelder også å velge både eddik og olivenolje fra øverste hylle.
De fleste typer eddik funker. Velg derfor en du liker ekstra godt. Unntaket er husholdningseddik, som smaker altfor generisk og som jeg selv bare bruker til å vaske grønnsakene jeg handler på markedet med.
Personlig foretrekker jeg hvitvinseddik. Akkurat nå bruker jeg Chardonnay hvitvinseddik fra Acetum. Ikke noe veldig fancy, men veldig godt. Bruker du noe annet enn hvitvinseddik, er det mulig du må justere mengden.
Uansett er dette en typisk rett hvor det er vel så viktig å smake seg frem heller enn å stole blindt på oppskriften.
Bruk også en god olivenolje. Det gir retten god smak, men også den rette konsistensen. En extra virgin olivenolje av god kvalitet vil aldri føles «fettete», noe du kan oppleve med andre oljer.
Likevel er mitt beste tips dette: Når du har mikset det hele sammen til en suppe, smak og juster.
Er gazpachoen syrlig eller bitter, ha i litt mer sukker. Er den for søt, ha i mer eddik. Og er den smakløs, kjør på med salt og eddik.
Serveringstips
Jeg serverer gazpacho som en frisk forrett på dager når sola varmer. Særlig god er den å spise før grillmat, men alt av sommermat funker egentlig helt utmerket.
Som regel lager jeg nok til at vi har en godbit på lager i 2-3 dager på rad. Gazpachoen holder seg nemlig overraskende godt i kjøleskapet. Bare pass på å smak til før hver bruk, og ha på helt nyhakket garnityr, så blir den nesten som helt frisk.
Oppskriften gir 4-5 små porsjoner.
Ingredienser
- 700 g solmodne tomat, skåret i store biter
- 100 g agurk, skåret i store biter
- 1 rød paprika, kjerne og membran fjernet, skåret i store biter (jeg bruker romanopaprika)
- 1 brødskive, uten frø og tykk skorpe, revet i store biter
- 4 kvister dill, (uten tykke stilker)
- 1 ts (6 g) tomatpuré
- 1 ts (6 g) tyrkisk chilipuré (acı biber salçası), ev. mer tomatpuré
- 50 g extra virgin olivenolje, pluss ekstra til servering
- 35 g god eddik, (jeg liker Chardonnay hvitvinseddik)
- 0,5 dl vann
- 1 ts sukker
- salt og pepper
Garnityr
- 4 cherrytomater, skåret i bittesmå terninger
- 50 g agurk, skåret i bittesmå terninger
Sånn gjør jeg det
- Ha godt med salt på agurk og tomat. Ha sammen med alle øvrige ingredienser i en bolle. Sett i kjøleskapet i et par timer, eller så lenge du har tid til.
- Ha det hele i en kjøkkenmaskin eller blender, eller kjør med en kraftig stavmikser til du har en homogen suppe. Smak til med mer salt, pepper, eddik og olivenolje, om nødvendig. Sett kaldt til servering.
- Garnityr: Bland sammen små terninger av tomat og agurk med litt salt.
- Server suppen iskald toppet med tomat- og agurkblandingen, samt extra virgin olivenolje. Nyt!
3 Responses
Jeg har aldri hørt om det, men det er virkelig en god oppskrift.
Suppe uten matlaging – veldig kult! 😁
Veldig god gazpatcho. Jeg har prøvd flere oppskrifter og denne er favoritt så langt. Kan den fryses?
Det har jeg ikke prøvd. Jeg er litt redd for at konsistensen ikke blir helt den samme etterpå, men verdt et forsøk?