Jeg har alltid gått mine egne veier.
Som nyutdannet flyttet jeg til London uten å kjenne en sjel. Ti år senere forlot jeg en lukrativ jobb i finans for å følge drømmen til Istanbul. Her lærte jeg meg tyrkisk og fordypte meg i den lokale kulturen.
Siden har jeg introdusert titusenvis av nordmenn til maten jeg elsker.
Den spede begynnelse
Jeg vokste opp på den trønderske landsbygda, på Lundamo langs E6 i Gauldalen. Du har kanskje ikke vært der, men du kjenner stedet. Et byggefelt fra 1970-tallet, opp en skråning akkurat så bratt at du må gi ordentlig gass på flata for å komme deg opp på vinteren.
Somrene tilbrakte jeg delvis hos mormor på Hitra, hvor mine foreldre etter hvert bygde hytte. Barndomshjemmet er for lengst solgt, og det er nå hytta på Hitra som er «hjem» når jeg er i Trøndelag.
Karrierebevisst har jeg aldri vært, og da videregående gikk mot slutten var jeg usikker på veien videre. Jeg endte med det «trygge» valget for en med gode logiske og matematiske evner. Økonomi. Først i Trondheim, før turen gikk videre til Bergen. Her fikk jeg også min første smakebit på livet i utlandet gjennom et semester i Manchester.
Studietiden lærte meg mye, men særlig nærmere å finne ut hva jeg skulle bli når jeg ble stor kom jeg ikke.
Men én ting visste jeg: Smakebiten i Manchester var ikke nok.
Jeg ville forsøke meg på en litt lengre periode i utlandet.
Tøffe dager i London
Sommeren 2005 flyttet jeg til London for å begynne i min første jobb. I finans. En beinhard bransje med voldsomt tempo og 80-timers arbeidsuker. Et sted jeg aldri i verden hadde sett for meg å ende opp så sent som bare et drøyt år tidligere. Men også et sted hvor jeg fikk mye erfaring på kort tid.
Likevel: To år i den tøffeste delen av bransjen var nok.
Jeg søkte meg videre og endte i AIG, den gang verdens største forsikringsselskap. Det skulle bli en skjellsettende opplevelse. AIG var nemlig blant selskapene som stod i sentrum av finanskrisen.
En dag var jeg ansatt i ett av verdens tilsynelatende mest solide selskap. Neste dag gikk vi hjem fra jobb uten å vite om vi hadde et selskap – og jobb – å komme tilbake til dagen etterpå.
Samme natt fikk selskapet en gigantisk redningspakke fra President Bush og vi ble i praksis amerikanske statsansatte. Enheten jeg jobbet i hadde ikke lenger penger å investere og ble lagt ut for salg.
Dermed ble det enkelt for meg å ta et valg jeg allerede hadde tenkt på. Jeg søkte på en mastergrad i global politikk ved London School of Economics (LSE). Til min store forundring kom jeg inn. Mitt eneste mål med graden var å nyte året og utvide horisonten. Det gjorde jeg til det fulle!
Dette var også året hvor min interesse for mat gikk fra interesse til lidenskap.
Min store lidenskap
Under året på LSE ble vi en sammensveiset gjeng. Og ofte handlet det like mye om mat som akademiske diskusjoner.
Jeg ble nemlig godt kjent med folk fra Israel, Palestina og Libanon. Den som har tilbrakt tid med folk herfra, vet at det er umulig å ikke bli smittet av deres entusiasme for egen matkultur. I løpet av året ble jeg godt kjent med den. Fra før var jeg allerede blitt glad i det tyrkiske kjøkken etter å ha truffet min samboer, som er tyrkisk, noen år tidligere.
På denne tiden begynte jeg å utforske Londons restauranter på en helt annen måte enn før. Og ikke minst begynte jeg å eksperimentere på kjøkkenet med rettene, smakene og ingrediensene mine venner hadde introdusert meg for.
Det tok ikke lang tid før jeg innså at gleden jeg hadde ved å utforske ny mat stakk dypere enn en vanlig hobby.
Et stort sprang
Etter året på LSE gikk jeg tilbake til finans. Denne gang i et lite, uavhengig investeringsselskap. Samtidig var samboeren og jeg kommet i alderen hvor det var naturlig å begynne å tenke litt lenger frem enn neste år.
Hvor skulle vi slå oss til ro? Var det ikke tid for å kjøpe leilighet i stedet for å leie?
Etter lange diskusjoner og mye frem og tilbake, sendte vi samboerens mor på boligjakt i Istanbul. Ikke for å flytte dit, men fordi vi for prisen av et bøttekott i London kunne få et helt hus i Istanbul. Hadde det ikke vært fint å ha om vi en dag skulle ha lyst til å tilbringe noen år der? Istanbul var i ferd med å bli et ettertraktet reisemål, og det var slett ikke sikkert at boligprisene ville tillate en slik investering noen år senere.
Slik gikk det til at vi ble eiere av et gammelt og sjarmerende, men ganske så forfallent hus i bydelen Balat i gamle Istanbul. Planen var å sette hengelås på døra og finne ut med tiden hva vi skulle gjøre med denne investeringen.
Samtidig begynte tankene å fly. Hvor fint kunne vel ikke dette huset bli med litt kjærlighet og pleie? Og kunne ikke Istanbul, med sine vesentlig lavere priser enn London, være et fint springbrett for å prøve noe annet i livet enn å sitte foran dataskjermen med analyser dagen lang?
Bare ett år senere reiste samboer Ozan sørover for å gi huset nettopp «litt kjærlighet og pleie». Eller helrestaurering, som det også heter.
For at budsjettet skulle gå opp, ble jeg igjen i London og fortsatte å jobbe et år til. Men sommeren 2015 satte også jeg meg på flyet fra Gatwick til Istanbul.
Med enveisbillett.
En ny begynnelse…men på hva?
Jeg hadde mange planer, men det eneste som var spikret var 6 måneders intensivt språkkurs. Jeg kunne ikke bo i et land uten å snakke språket i alle fall sånn noenlunde.
Deretter var planen å starte en matrelatert business i Istanbul. Men disse månedene ble en tumultarisk tid i Tyrkia som kulminerte med et kuppforsøk sommeren 2016. Det var ikke rette tid for å starte opp noe her.
I mellomtiden hadde jeg så smått startet matbloggen Et kjøkken i Istanbul.
Den hadde ikke den store følgerskaren, men de som kom var sultne på mer. Veldig sultne.
Og bare få måneder etter oppstarten fikk jeg besøk av Andreas Viestad, et stort forbilde som matskribent. Det var stas at han skrev en stor artikkel om meg, men enda viktigere: Han satte meg på sporet av at dette kunne bli noe mer enn en morsom hobby.
Da de andre planene ble lagt til side var valget enkelt: Jeg ville forsøke å etablere meg som matskribent.
Mitt nye liv som matskribent
Første steg: Å høre om noen forlag kunne tenke seg å gi ut bok om mat fra Tyrkia og Midtøsten.
Jeg hadde allerede undret meg en stund over at det ikke fantes noen god kokebok om denne regionen på norsk. Det er jo smaker som passer perfekt til norske ganer!
Med ett innså jeg at få – om noen – var bedre plassert enn meg til å skrive en slik bok. Godt plassert med én fot i hver kultur som jeg var.
Jeg er ikke typen som tar lett på ting, så jeg brukte flere måneder på å finpusse idéen og lage en god pitch.
Når jeg så fikk tilslaget, fokuserte jeg 100% på boka i et helt år. Research, testing av oppskrifter, bildetaking og skriving. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.
Resten er, som de sier, historie.
Bestselgende kokebøker
Min første kokebok Hummus & granateple er en uhøytidelig introduksjon til den mest kjente maten fra Tyrkia og Midtøsten.
Boka kom ut i beskjedent opplag og litt under radaren i februar 2018.
Den fikk imidlertid raskt hjelp av jungeltelegrafen. Det viste seg at behovet for en bok som tar mat fra Tyrkia og Midtøsten på alvor var stort. Mye større enn noen av oss hadde trodd.
Ved sitt femårsjubileum er boka oppe i hele 10 opplag og over 20.000 solgte!
Kombinasjonen av historier innenfra og enkle, godt forklarte oppskrifter som du får til også i Norge viste seg å være gull.
Siden har jeg etablert meg som kokebokforfatter.
Oppfølgeren Aubergine & tahini kom i 2020 og tar for seg den beste hjemmelagde maten fra regionen.
Rettene du kanskje ikke finner på restauranter, men som lages desto oftere hjemme hos folk. De skjulte perlene i de lokale kjøkken, som jeg liker å tenke på dem som.
Nyeste tilskudd på stammen er Nydelig! (2022), som fokuserer på den grønne maten.
Kjøkkenene i Midtøsten har nemlig utrolig mye å lære oss om å få spennende og mye smak ut av grønnsaker. Rett og slett nydelig mat! Med eller uten kjøtt ved siden av.
Jeg er så heldig at alle mine tre bøker er blitt utrolig godt tatt i mot. De er gitt ut på Norges største forlag (Cappelen Damm) og alle kategoriseres som bestselgere. I skrivende stund er jeg så smått i gang med jobben med den fjerde.
Vil du vite mer eller kjøpe bøkene mine? Sjekk siden Mine bøker.
Matspalte, TV-opptredener og matreise
Innimellom har jeg også gjort en rekke andre ting.
Jeg har hatt matspalte i DN, hvor jeg delte min entusiasme for mat fra Midtøsten og en rekke oppskrifter med DN Smaks lesere.
Jeg har vært en del i media, hvor høydepunktene så langt var å bli portrettert av Sidsel Wold for Søndagsrevyen og å vise frem festmat fra Tyrkia og Midtøsten i det viktige programmet Festen etter fasten.
Og høsten 2022 kunne jeg endelig ønske velkommen til min første matreise til Istanbul! En stor suksess som vi gjentar i 2023 i samarbeid med Escape Travel.
Et kjøkken i Istanbul, Meze og veien fremover
Innimellom alt dette har jeg fortsatt å oppdatere bloggen du nå leser, om ikke like ofte som før.
Totalt ligger det godt over 500 innlegg her, over 370 av dem oppskrifter. Besøkstallene er solide for det som vel må omtales som en nisjeblogg. Jeg har også brukt både Instagram og Facebook flittig.
Likevel har jeg valgt å gå en litt annen vei enn de fleste av mine kolleger.
Min motivasjon ligger like mye i å formidle matkultur og rettenes opprinnelse som selve oppskriftene. For hva er vel tradisjonsmat strippet for kontekst?
Akkurat dét passer dessverre dårlig i en tidsalder dominert av sosiale medier og Google-søk. Det er her de store massene (og sponsorpengene) ligger.
Men på sosiale medier er det overfladisk innhold og virale videoer som gjelder. Kvalitet og dypde er en bakdel heller enn et fortrinn. Og på Google søker folk etter velkjente retter, ikke ny og spennende mat de ikke har prøvd før.
Høsten 2022 startet jeg derfor Meze, en medlemsside for deg som vil sette unik mat med en historie på middagsbordet.
Meze er leserstøttet, helt fritt for reklame, sponsede innlegg eller algoritme-tilpasninger. Her er det du som leser som står i sentrum.
Medlemmer får nye oppskrifter og bakgrunnsartikler om ingredienser og matkultur hver fredag. En gang i måneden legger jeg ut én av oppskriftene gratis her på Et kjøkken i Istanbul.
Jeg vil også fortsette å gi ut bøker som ikke bare inneholder nydelige oppskrifter, men også gir innsikt i matkulturer vi hører altfor lite om andre steder.
Og jeg vil fortsette å introdusere mindre grupper til Istanbuls fantastiske matverden gjennom matreiser.
Bli med på ferden!
Vil du bli med på ferden er det innboksen som gjelder.
Meld deg på mine gratis nyhetsbrev, så sender jeg deg unike oppskrifter i innboksen hver søndag – og en litt lengre historie fra Istanbul én gang i måneden.
Og vil du ha en jevn tilstrøm av spennende nye oppskrifter, eller bare støtte mitt arbeide, håper jeg du vil vurdere et medlemskap i Meze. For halve prisen av en kaffekopp får du unike oppskrifter og lettfattelige bakgrunnsartikler hver eneste uke.
49 Responses
Hei,
for en flott side og ikke minst instagram du har. Veldig kjekt å følge med deg. Du gir meg masse matlagingsinspirasjon. Ingvild 🙂
Hei Ingvild – så utrolig hyggelig å høre! Tusen takk for fine ord 🙂
Veldig fin side. Hilsen Gökce.
Hei!
Takk for en flott og inspirerende matblogg. Dette er noe jeg har savnet fra jeg var 10-12 år og jeg hadde min første store matopplevelse hjemme hos en tyrkisk familie. Det er over 30 år siden. Den retten jeg husker best er fylt paprika. Har laget et par varianter av den selv, men ikke en skikkelig tyrkisk variant. Har lett på din side, men fant ingen oppskrift på fylt paprika. Så hvis det stemmer så kommer jeg med et lite ønske om verdens beste oppskrift på fylt paprika:-)
Tusen takk, Kjersti! Veldig hyggelig å høre. Jeg har ingen oppskrifter på fylt paprika på bloggen ennå, men det kommer helt sikkert etterhvert 🙂
Kjempefin side 🙂 Gode tips og ideer!
Er det lov å si at jeg har spist en del retter (okse/kylling/mix) som serveres i ildfaste former/terracottagryter, de er gode, og skulle gjerne hatt noen oppskrifter ?
Tusen takk Anneli! Jeg er litt usikker på hva du tenker på. Kanskje det er anatolske gryteretter – typisk kjøtt og en eller to grønnsaker i en ganske vassen saus? Eller var de ovnsbakte?
Det er en stor glede å lese bloggen din og få lære mer om matkultur, historie og dagligliv i Tyrkia! Du skriver så fint! Nå har jeg ikke prøvd så mange av oppskriftene dine ennå, men kan love deg at det skal jeg?Vi tilbringer et par mnd hvert år utenfor Alanya og det jeg liker aller best er når vi blir invitert hjem til tyrkere vi kjenner og blir servert tyrkisk mat. Ser fram til flere innlegg fra deg og flere oppskrifter?
Tusen takk! Veldig hyggelig å høre, dette satte jeg veldig pris på ☺️ Håper oppskriftene faller i smak når du får prøvd de ☺️
Hei 🙂
For en spennende blogg. Jeg elsker tyrkisk mat. Har vært der flere ganger, senest i fjor. Savner den gode maten.
Tusen takk for hyggelige ord! Tyrkisk mat er knallgod. Håper du blir inspirert til å prøve å lage litt av det hjemme, det meste er faktisk ganske enkelt å lage selv 🙂
Koselig at lese dine opskrifter under söndagsfrukosten. God helg.
Tusen takk, så hyggelig å høre! God helg til deg også ☺️
Dette blir en spennende side å følge. Vi bor halve året i Tyrkia og har stadig vært på jakt etter tyrkise matretter og mattradisjoner, så denne blir spennende.
Der kommer kanskje også noen tips til severdigheter og opplevelser i Istanbul.
Vi planlegger en tur dit neste vår
Så hyggelig å høre! Du skal ikke se bort at det kommer noen tips fra Istanbul også etterhvert. Ha en fin dag!
Takk for en flott og inspirerende blogg!
Har du en liste med basisvarer det er kjekt å ha når man skal lage tyrkisk mat? Grønnsaker, krydder og andre tørrvarer osv….
Tusen takk, så hyggelig å høre! Ta en titt på denne artikkelen, her er det aller meste du trenger 🙂 https://etkjokken.com/2016/09/i-mitt-kjokkenskap/
Jeg henger tydigvis ikke med, men fant bloggen din i går?
Den er så fantastisk, tenk at du lager dette hjemme hos deg selv – du er virkelig flink og jeg elsker den type mat.
Jeg har allerede invitert til middag i morgen der jeg skal lage 4-5 retter. (Erter ligger i vann og deig til brød på heving)
Brukes det mye kje/geitekjøtt i Midtøsten?
Gratulerer med bok, den skal kjøpes.
Mvh
Silje
Tusen takk! Kjempegøy å høre og velkommen 🙂
Det er tradisjoner for bruk av geitekjøtt i Midtøsten, men med noen lokale unntak, er det i dag lite vanlig.
Håper du blir fornøyd med det du finner på bloggen og i boken!
Vidar
Aldri vært i Tyrkia, og kjenner lite til maten der, men oppdaget Za’atar ved tilfeldighet (en artikkel på Aftenposten) og ble hekta! Veien videre førte meg til deg, og jeg bare elsker maten din! Er godt i gang med å komme meg gjennom mange av dine fristelser! Takk:)
Tusen takk, kjempegøy å høre! Håper du finner noen nye favoritter her 🙂
Hei! Jeg leita etter en oppskrift på Hummus, og oppdaget ditt fantastiske univers av smaker og mat til å bli glad av! Inspirert av dine oppskrifter gikk jeg til Drammens beste innvandrerbutikk Elite Mat, og fikk god hjelp til å finne både Za’tar, Sumac, Pul biber samt granateplesirup, samt alt av frukt og grønt. Igår hadde vi jentekveld, og jeg bestemte meg for å lage en meze – prøvde din Hummus, Tabbouleh,Falafel, Auberginer m hvitløksyoughurt, Muhammara, fetaostkrem, og lagde Khubus lefser. Muhammara er herved mitt nye favorittilbehør – FOR en smak! og Tabboulehen er jo et fyrverkeri av smaker, granateplekjernene løftet det virkelig! Men den aller største overraskelsen var de ovnsstekte aubergineskivene! Fatet ble tomt på 1-2-3! Derfor; en stor TAKK fra ditt nye fan her i Drammen, som har tatt med link til siden din, og rester så kollegaer skal få smake i lunsjen, slik at mange flere enn meg kan lage all denne gode maten fra Midt-Østen! Ha en strålende dag!!
Hei Elin. Tusen takk for en veldig hyggelig melding! Veldig gøy å høre at maten slo an så veldig 🙂 Muhammara er en stor favoritt også her hjemme, den passer jo til så mye også.
Ønsker deg en fin dag og håper du fortsetter å finne mye inspirasjon her! Vidar
Hei.
Husker din beskrivelse av velfyllte innmat-disker i Istanbuls kjøttbutikker og her får du en utfordring fra meg:
Norsk lungemos. hva slags retter kan du få ut av det med utgangspunkt i ditt tilllempede tyrkiske kjøkken.
I mitt hus spiser vi både lever og nyrer (lager lever på akkurat samme måte som deg, men foretrekker kalvelever hvis jeg får tak i det
Og takk for en kjempebra blogg. Forsøker nå å legge om matlagingsrutinene ved å tenke grønnsaksretter først og så kjøtt/fisk som protein-supplement, men det er ikke lett….
Hilsen
Trine
Hei! Tusen takk for hyggelige kommentarer og tips 🙂 Når det gjelder lungemos, er ikke det noe jeg spiser selv, så det kommer det nok ikke noen nye tips for inntil videre i alle fall. Ha en fin kveld!
Hei Vidar
I et forsøk på å redusere kjøttforbruket har jeg brukt dine vegetariske oppskrifter 2-3 ganger i uka siden nyttår. Og det har gått over all forventning. Har fått tak i de aller fleste ingrediensene, bortsett fra freekeh. Kan kjøpes på nett, men til blodpris (240 kr for 200 gr inkl frakt….)
Selv har jeg både tid og interesse for matlagning, men jeg merker jo at dette er litt tidkrevende for vanlige, travle familier. Lurer derfor på om de har noen gode tips for mat-prepping som kan gjøre det litt enklere i en travlere hverdag
Hei Trine,
Tusen takk for hyggelig kommentar! Og et veldig godt tips. Den kanskje største utfordringen med å spise mye grønnsaker, er jo at det ofte innebærer mye prepping. Jeg har ikke noe supertriks på lur, men du har absolutt gitt meg noe å tenke på. Det jeg ofte gjør, er å lage to eller flere retter når jeg likevel er i gang. Da kan jeg enten ha rester eller en kombinasjon av rester og en enkel, ny rett neste dag. Du kan også lage dobbelt opp av en hovedrett og servere med et annet tilbehør på dag to. Et annet tips kan være å holde seg til en eller to hovedingredienser på de 2-3 middagene. Da kan du preppe for flere middager i samme slengen. Oppkuttede grønnsaker holder seg som regel fint et døgn i tett beholder. En annen ting jeg av og til gjør, er å surre løk for flere oppskrifter samtidig. Er jo veldig mange oppskrifter hvor du må bruke 15 minutter på å kutte og surre løk før du kan komme ordentlig i gang. Supper, børek og gryter er fine å lage ferdig på forhånd.
Dessverre er det ikke så lett å få tak i frikeh i Norge – ellers hadde jeg helt sikkert hatt mange flere oppskrifter med det! Du kan som regel fint bruke bulgur, perlehvete, perlebygg e.l. i stedet. Du må da tilpasse koketiden. Bor du i Oslo, har de freekeh til en litt mer overkommelig pris i mange grønnsaksforhandlere nær sentrum, og hos Vulkan i Mathallen.
Lykke til videre med kjøttfrie dager!
Takk for svar. Har prøvd å lage større porsjoner ( f.eks bakte grønnsaker) men dehar en tendens til å bli liggende i kjøleskapet litt for lenge. Her i huset spiser vi fisk 3-4 ganger i uka og ektemannen er ikke veldig begeistret for det rent vegetariske, så kabalen går ikke alltid opp.
Hva egner seg for å fryse og hva skal man absolutt ikke fryse av ferdige retter eller bakte/ varmebehandlede grønnsaker. Glad for tips….
Bli gjerne med i Facebookgruppa «Mat fra Tyrkia, Midtøsten og bortenfor». Her er det mange som har prøvd mye av maten på bloggen. Helt sikkert flere som er i samme situasjon som deg og har ytterligere tips om du spør der også 🙂
Du finner gruppa her: https://www.facebook.com/groups/1566123916784750/
Hei. Vi bor deler av året på nord-Kypros. En utfordring ved å følge oppskriftene dine er at jeg bare har de norske navnene, spesielt på bladgrønnsaker og krydder. Finner heller ingen lister der en har norske navn og oversatt til tyrkisk. Kunne du legge ut oppskrifter med både norske og tyrkiske navn, ville det hjulpet mye. Jeg kan jo ikke gå på markeder og spørre etter de norske ingrediensene. Eller vet du om steder der jeg kan finne det?
Hei Johanne! Jeg får dette spørsmålet med jevne mellomrom. Jeg jobber med en oversikt som inkluderer tyrkiske navn på ingredienser. Kommer forhåpentlig i løpet av våren. Meld deg gjerne på mine nyhetsbrev, så får du vite om det når det kommer: https://www.etkjokken.com/nyhetsbrev/
Hei Vidar, takk for en veldig inspirerende blogg! Familien vår er glad i tyrkisk mat og bruker oppskriftene dine ofte. Vi skal reise til Istanbul med barna og det hadde vært gøy å ta dem med på et kokkekurs. Kjenner du til noen som arrangerer noe sånt hvor barn kan være med?
Hei Synne,
Tusen takk for hyggelig kommentar! En bekjent av meg drev matkurs i sentrale Istanbul, men hun har dessverre lagt ned driften og flyttet ut av byen. Per i dag har jeg derfor ingen egne erfaringer med matkurs i Istanbul.
God tur!
Vidar
Etter å ha drømt meg litt bort på den lokale tyrkiske grønnsakshandleren i Oslo, begynte jeg å tenke at jeg ville lære mer om tyrkisk matlaging!
Da jeg kom hjem begynte jeg å lete på nettet etter oppskrifter, og fant denne bloggen!
Så inspirerende, grundig og lekkert denne bloggen er satt sammen! Denne skal jeg dele med venner og familie!
Tusen takk, veldig gøy å høre! Håper du finner mye inspirasjon til middagene fremover 🙂
Hei, jeg lurer på om du holder matlagingskurs i Istanbul. Alternativt, kan du anbefale et kurs? Skal dit første helgen i september. Mvh Frid
Hei! Jeg holder dessverre ikke kurs, og kjenner heller ikke til kursene som finnes godt nok til at jeg kan anbefale det ene eller andre. Anbefaler å søke deg frem så godt du kan via Google. Lykke til! Vidar
Hei !
Selv om en er mett blir man likevel sulten når en ser på matbildene dine !
Bloggen din er kjempefin !
Hei. Takk for gode bøker og spennende blogg. Jeg ser at du bruker mye druesirup. Og jeg har leita etter oppskrift for å lage det sjøl, men finner det ikke. Vi har så mye druer i drivhuset vårt i år. Det er mulig at det bare er å koke inn druesaft, men med eller uten sukker? Hva tror du?
Hei! Jeg bruker veldig sjelden druesirup, mulig du blander med granateplesirup? Jeg har aldri lagt druesirup selv, men såvidt jeg vet er det litt mer komplisert enn å koke ned druesirup. De pleier bl.a. å blande inn et pulver for å klarne druesaften, men mulig du kan hoppe over dette og bare koke ned ren druesaft (fri for skall, stein, fruktkjøtt) til den begynner å tykne. Det skal ikke være sukker i. Noen blander også inn eggehvite i saften og skummer av underveis. Druesirup skal være helt mørk i fargen, men kan gjerne være litt mer flytende enn for eksempel granateplesirup. Du må røre hele tiden underveis, det skal ha lett for å brenne seg. Lykke til!
Fin blogg? Lykke til
Jeg elsker nettstedet ditt og ikke minst oppskriftene. Ønsket meg kokeboka i julegave fra samboer, men han fant den ikke (?!!). Har brukt noe fra nett, men ikke kommet i havn fordi minste i familien er ikke helt med. Men satser på at det går bra.
Tusen takk for hyggelig melding! Begge bøkene var utsolgt en del steder før jul, særlig i Oslo-området. Men begge er å finne i alle bokhandler på nett! Du finner lenke til det ved å velge bøker fra menyen. Håper resten av familien henger med etter hvert!
Hei, har begge bøkene dine, de gir meg inspirasjon til å prøve nye retter. Oppskriftene er lette å forstå fordi du skriver alternative forslag , når det kan være ingredienser som kan være vanskelig å få tak i .jeg har leilighet i Tyrkia, gleder meg til vi kan reise igjen og kose oss med tyrkisk mat. Takk for at du gir Oss matglede😀
Hei. Takk for fine bøker. Du bruker mynte i flere oppskrifter. Jeg har et par forskjellige mynter i hagen, men synes smaken kan være litt vanskelig! Har du et råd om hva slags mynte som grei, og som kan dyrkes i Sørnorge?
Takk for hyggelig melding! Jeg har dessverre liten erfaring med å dyrke urter i Norge, så anbefaler å se til andre som er flinkere enn meg på det. Lykke til!
Hei! Litt sen kommentar angående dyrking av mynte i Norge. Det går aldeles utmerket! Jeg dyrker mange sorter mynte på Tustna, og alle overvintrer. Men de sprer seg som bråtebrann, så man må dyrke dem der de ikke tar for mye plass. Sommerfugler og bier og humler stortrives hos oss!🦋
Hei, Vidar!
Etter å ha hatt den første boka di i oppskrifthylla en god stund, bestemte jeg meg for å gjøre noe med saken. Jeg valgte ut noen oppskrifter jeg ville gå for, skrev ned alt jeg ikke hadde i huset og gikk resolutt til vår emninente internasjonale butikk her på Hadeland. Ekspeditøren plukket smilende fram fra hyllene sine absolutt alt! Til å med granateplesirup. Jeg setter pris på de gode forklaringene dine som gjør at det er enkelt å lage helt fremmed mat. I tillegg ble det utrolig fantastisk godt, og jeg måtte dele matrester på jobben dagen etter.
Nå har jeg et lite ganske ubetydelig spørsmål å komme med. Hvis du skal servere utvalgte retter til, la oss 40 personer – ville du da bare multiplisere oppskriftene dine med 10 – sånn i utgangspunktet?
Og hvis du skulle sette sammen en treretters meny for 40 personer – hva ville du gå for da?
Som sagt, bare et aldri så lite spørsmål 🙂
I dag skal jeg skaffe meg den siste boka di og supplere med noen flere ingredienser. Jeg må jo teste ut noen desserter også.
Takk for matglede, og jeg kan ikke en gang forestille meg alt arbeidet (og de herlige måltidene) som ligger bak.
Beste hilsen
Sigrun Konstad
Ps.
Jeg vil også nevne at tipset ditt med å benytt tahini i julebaksten gjorde at jeg orket å bake noen kjeks til jul for første gang på et tiår. Fantastisk godt!
Hei, og takk for hyggelig melding! Jeg er ikke utdannet kokk, så jeg har dessverre ingen erfaring med å gange opp til så store mengder. Men i utgangspunktet kan du multiplisere opp, men du må se an væskemengder, krydder osv. De fleste oppskriftene mine er for 2-3 personer, men det kan variere, så sjekk litt nøye på hvor mange det er beregnet til.
Når det gjelder hva jeg ville satt sammen, kommer det helt an på anledningen. Men et utvalg småretter som forrett (mezetallerken eller mezebord) og noe med kjøttboller og ris som hovedrett slår som regel godt an. Velg det du selv liker godt og som passer anledningen.
Lykke til!