I dag er det ett år siden de aller første innleggene gikk live på etkjokken.com. Jeg hadde nettopp flyttet fra London til et gammelt men nyoppusset hus i bydelen Balat i Istanbul. Med seks måneders språkkurs foran meg trengte jeg en hobby ved siden av. Det ble selvfølgelig en matblogg.
En annerledes matblogg
Jeg hadde lenge tenkt at det ikke fantes noen, verken blogger eller andre nettsteder, som skriver på norsk om den maten jeg elsker og spiser til daglig: Mat fra og inspirert av Midt-Østen og mitt nye hjemland Tyrkia.
Ingen skrev om den maten jeg elsker og spiser til daglig: Mat fra og inspirert av Midt-Østen og mitt nye hjemland Tyrkia.
Noen oppskrifter her og der fantes jo. Men det må være lov å være så ærlig og si at det meste var et stykke fra slik jeg var vant til å spise den, tydelig tilpasset smaker og teksturer vi i vesten kjenner fra før. Og ofte i så stor grad at smakene som er typisk for regionen nærmest forsvant helt. Uten at det nødvendigvis er noe feil med det – jeg er ikke av skolen som synes alt skal være så jævla autentisk. Men jeg følte at mye av dette kommer av at man rett og slett ikke vet hvordan disse rettene kan være. Og der hadde jeg noe å bidra med.
Målet mitt med bloggen var at flere kunne oppdage disse fantastiske smakene og hvor lett det er å lage disse rettene. For dette er mat alle kan lage. Her er ingen sous vide, ingen emulsjoner, ingen sauser som kan dele seg. Noen ingredienser er kanskje ukjente, men de er bare det: ukjente. Ikke vanskelige å bruke. Det handler bare om å faktisk prøve og bli kjent med det.
Det var likevel aldri aktuelt for meg å starte en ren oppskriftssamling. Like viktig for meg har det vært å formidle noen glimt av den ufattelig rike matkulturen både i Tyrkia og landene rundt. Å dokumentere matkulturen i dagens Istanbul. For dette er en kultur som ikke bare er raffinert over hundrevis av år – den er like levende i dag som den noen gang har vært.
Jeg håper du som leser Et kjøkken i Istanbul har oppdaget noe nytt i året som er gått.
Derfor håper jeg at du som leser Et kjøkken i Istanbul har oppdaget noe nytt i året som er gått. At du har funnet en ny og litt annerledes rett som er blitt en ny familiefavoritt. At jeg har pirret nysgjerrigheten din. At du har oppdaget en ny ingrediens. At du har prøvd en ny ingrediens. Og ikke minst: at du har blitt bedre kjent med den rike matkulturen i Tyrkia – markedene, spesialforretningene, ingrediensene. Kanskje har du til og med blitt inspirert til å oppsøke alternativer til flombelyste supermarkeder med hyllemeter på hyllemeter hvor alt er pakket inn i flere lag med plast og papir en gang i blant. Ingenting hadde vært bedre enn det.
Fra to lesere til Dagbladet Magasinet og Årets Matblogger
Jeg skal ikke påstå at bloggen ble nedrent av nye lesere de første ukene, men jeg holdt det gående med de tre innleggene i uka jeg hadde lovd meg selv at jeg skulle legge ut. Og etterhvert kom da også både trafikken og oppmerksomheten. Til å begynne med mest på Instagram, men etterhvert også på bloggen.
Et ubestridt høydepunkt var selvfølgelig da Andreas Viestad og Mette Randem kom på besøk på vårparten for å lage reportasje om meg til spalten hans i Dagbladet Magasinet. Det var utrolig morsomt å lage mat for de og å få den type anerkjennelse fra folk man ser opp til – jeg husker godt at jeg leste akkurat den spalten omtrent hver eneste helg mens jeg ennå bodde i Norge.
I september tok jeg sats og lanserte bloggen også i engelskspråklig versjon. Også her tror jeg det er rom for en blogg som Et kjøkken i Istanbul, selv om det selvfølgelig er mange flere om beinet (og oppmerksomheten).
Og før helgen kom bloggens bursdagspresang på forskudd: Et kjøkken i Istanbul er dobbel finalist til Årets Matbloggerprisene. Jeg hadde et visst håp om nominasjon som Årets nykommer, men at jeg også skulle bli nominert som én av tre til Årets nisjeblogg – en kategori med knallhard konkurranse fra blant annet vegetar/veganblogger, diettblogger og helseblogger som er mye større enn Et kjøkken i Istanbul – det må jeg få si var stort.
Også bloggen har utviklet seg
Selv om fokuset er det samme er ikke bloggen den samme i dag som da den ble lansert, og det er akkurat sånn det skal være. Nye oppskrifter kommer fortsatt jevnlig til, men jeg har også begynt å legge større vekt på å ta flere dykk inn i den fantastisk rike matkulturen rundt der jeg bor. Introduksjonstekstene er både blitt litt lengre og mer personlige – og forhåpentligvis også mer interessante. Jeg håper dere liker det.
Bloggen har også blitt mer visuell. Jeg har lært mye om å ta bilder i løpet av det siste året og også ett og annet om bloggdesign. Det gjenspeiler seg i bedre, flere og større bilder og et bloggdesign som tar hensyn til at de fleste av dere leser bloggen fra mobil eller nettbrett.
Fra i dag tester jeg også ut en annen nyvinning: Forsiden vil fra nå av være redigert og ikke kronologisk. Målet er at det skal bli enklere å finne frem til relevante innlegg fra arkivet. Du vil selvfølgelig fremdeles enkelt kunne finne de siste innleggene også på forsiden, og om du vil ha alt i kronologisk rekkefølge er det en tydelig lenke til akkurat det fra forsiden. Håper du liker det!
Ettåringen i tall
I løpet av det første året ble det 176 blogginnlegg. Av disse var 153 oppskrifter og 23 rene blogginnlegg. I skrivende stund er det 1.136 som liker bloggen på Facebook og 4.673 følger @vidar.bergum på Instagram – en ikke ubetydelig vekst fra rundt 140 for ett år siden.
Bloggens besøkstall har også steget jevnt og trutt fra knappe 400 den første måneden til det som ligger an til å bli over 7.000 i oktober. Og minst like moro er det å se at så mange av dere kommer tilbake jevnlig. I løpet av de neste par dagene vil jeg dele både deres og mine favoritter fra året som gikk i egne innlegg. (Tips: Bildene i dette innlegget kan inneholde frampek.)
Jeg er så takknemlig for alle dere som følger Et kjøkken i Istanbul, snakker om bloggen med venner, trykker på likerknappene på Facebook og Instagram, kommenterer på det jeg legger ut, deler bilder av retter dere har laget fra bloggen
Jeg er så takknemlig for alle dere som følger Et kjøkken i Istanbul, snakker om bloggen med venner, trykker på likerknappene på Facebook og Instagram, kommenterer på det jeg legger ut, deler bilder av retter dere har laget fra bloggen. At dere deler både med andre og meg betyr utrolig mye. Det er en klisje, men uten alle dere hadde det ikke vært noen blogg. Jeg setter veldig, veldig pris på dere alle sammen – keep it up!
Så mange planer!
Om det første året har vært spennende har jeg god tro på at år to blir minst like bra. Bloggens fokus vil fortsatt være det samme: Enkle og spennende oppskrifter med utgangspunkt i råvarer og smaker typisk for Tyrkia og Midt-Østen, både tradisjonelle retter og mine egne mer moderne kreasjoner. Historier fra livet i Istanbul. Tips og triks til kjøkkenet jeg har plukket opp på veien. Jeg har mange planer for både det ene og det andre som jeg ser veldig frem til å dele med dere.
Også blir det helt sikkert en del nytt og, ikke minst, nye opplevelser. Det begynner altså med prisutdeling i Oslo om et par uker. Rundt samme tid overtar jeg også stafettpinnen for #oppskriftsutfordringen (mer om det i løpet av de neste ukene). Og hvem vet hva annet året som kommer bringer. Jeg håper dere fortsatt vil følge med!
En liten bursdagsgave?
Om du liker bloggen og har lyst til å gi den en aldri så liten bursdagsgave har jeg en oppfordring til deg
Og til slutt: Jeg er ingen stor fan av bursdagsgaver. Men om du liker bloggen og har lyst til å gi den en aldri så liten bursdagsgave har jeg en oppfordring til deg: Finn frem din favorittoppskrift fra arkivet og del den med noen. Det kan være en venn, på Facebookveggen din, på Instagram eller hvor du nå måtte føle for. Fortell de hvorfor du liker Et kjøkken i Istanbul. For selv om vi etterhvert er ganske mange her inne er det god plass til flere 🙂
Tusen takk!
