Husker du smørkrisa for noen år tilbake? Jeg husker den som det var i går.
Jeg bodde og jobbet i London på den tiden. I resepsjonen hadde vi en vikar, en hyggelig engelsk dame i 50-åra. Plutselig en ettermiddag kom hun over til meg. Jeg husker ennå det fortvilte blikket, hun så nesten fra seg ut. Hun hadde lest om smørkrisa i Norge.
—Stakkars nordmenn, sa hun.
—Hvordan i all verden skal dere få bakt til jul? Hva gjør familien din nå? Skal du ta med smør herfra?
Jeg husker jeg lo godt av det hele, langt unna det som jeg satt. Makan til styr for noe som i det store bildet slett ikke var særlig viktig.
Som resepsjonisten som skulle begynne fast hos oss noen måneder senere ville sagt det: “First world problems”. Nettopp.
I høst har jeg hatt min egen lille first-world-krise. Tahinikrise.
Kvaliteten på tyrkisk tahini er jevnt over ikke så mye å skryte av. Jeg ble derfor veldig glad da jeg oppdaget Altan Manisalı, en liten familiebedrift fra İzmir på Tyrkias vestkyst som har holdt det gående siden 1885.
De har bare ett eneste utsalg, i nettopp İzmir. I Istanbul har jeg bare funnet én butikk som fører tahinien deres.
I høst forsvant den. Tahinien altså.
Jeg spurte selvfølgelig etter glasset med den oransje merkelappen umiddelbart.
—Det er tomt, sa de.
—Men det kommer mer?, spurte jeg, litt nervøs for svaret.
—Selvfølgelig bror, det kommer ny levering.
Men dagene gikk, ble til uker. Ukene ble etterhvert mange. Og ingen tahini. I stedet dukket det opp andre merker jeg ikke har sett før. Jeg begynte så smått å slå meg til ro med tanken om at nå, nå måtte jeg gjennom en ny runde med leting og smaking til jeg fant en ny favoritt, vel vitende om at den antakelig ikke ville være like god som den fra Altan Manisalı.
Så, på søndag tuslet jeg tilfeldigvis inn i butikken og der – der stod det en liten hylle med glass med oransje merkelapper og TAHIN i tykk retroskrift. Produksjonsdato 28. november. Helt ferskt, altså.
Kanskje har de hatt en produksjonsfeil, kanskje har de bare ikke greidd å holde tritt med etterspørselen. Uansett var det en fornøyd trønder som tuslet over Galatabrua og hjem til Balat med en pose under armen søndag kveld.
Historien er kanskje litt flåsete (om enn sann), men poenget er dette: Det finnes tahini. Og det finnes tahini. Og de kan være ganske forskjellige ting. Det er ikke det samme hva man kjøper så lenge det står tahini utenpå boksen.
Jeg tenker det at det slett ikke er ulikt smør, i grunn. Nesten uansett hvilket smør eller hvilken tahini du bruker vil du få et godt resultat. Men får du tak i ordentlig godt smør eller tahini kan det være prikken over i-en i mange retter.
Derfor: Er du så heldig at du bor et sted hvor du har valget mellom flere varianter, prøv de forskjellige variantene til du finner din favoritt.
Og er du ikke så begeistret for tahini, kan det altså bare være at merket du har prøvd kanskje ikke var det aller beste. Og vil du vite mer om hva tahini egentlig er kan du lese mer om det i dette innlegget om ting du finner i mitt kjøkkenskap.
Favorittahiniens comeback måtte selvfølgelig feires med noe passende nå i adventstida. Og hva er vel bedre enn tahinicookies? Eller, jeg er jammen meg ikke sikker på om dette kvalifiserer som cookies. Kanskje er det tahinikjeks? De er ganske smuldrete og likner mer på skotsk shortbread. Men smaken. Smaken!
Den nøtteaktige tahinien gir en rik dybde til cookiesene og gjør at de verken føles veldig søte eller tunge. Disse er rett og slett perfekte som en litt utradisjonell julekake (jeg synes de likner en voksen luksusversjon av sandkakene vi lagde på skolekjøkkenet på 90-tallet). De passer perfekt med en kopp te eller kaffe til.
Tahinicookiesene kan varieres etter eget forgodtbefinnende. Du kan lage de straight-up. Eller du kan blande inn nøtter eller tørkede bær. Jeg deler deigen i tre og får litt av alt.
Oppskriften gir 24 cookies.
Ingredienser
- 375 g hvetemel
- 125 g sukker
- 2 ts bakepulver
- 200 g smør, smeltet
- 225 g tahini
- nøtter, eller tørket frukt (valgfritt)
Sånn gjør jeg det
- Sett ovnen på 180 grader, over- og undervarme. Dekk to stekeplater med bakepapir.
- Bland sammen det tørre og bland inn det våte. Jeg bruker K-spadekroken på kjøkkenmaskinen men det går helt sikkert fint å gjøre det for hånd; deigen trenger ikke knas. Se tips nedenfor om du har i nøtter eller tørket frukt.
- Del deigen i ca. 24 like store biter, rull til små baller og press ned til ca. 1 cm. tykke kjeks på bakepapiret. Jeg gjør det ved å først dele deigen i tre. Deretter ruller jeg hver del til en tykk pølse som jeg deler i to, deretter hver halvdel i to, og så hver fjerdedel i to. Da får jeg åtte biter av hver deig og 24 biter totalt. Rull hver bit til en ball mellom hendene og press til en flat, rund kjeks på bakepapiret. Jeg får plass til 12 (4×3) på hvert stekebrett. Kjeksene vil ikke endre veldig form under steking, men pass likevel på å ha nok avstand mellom de.
- Stek i to omganger til kjeksene er gjennomstekte, 12-15 minutter. De endrer ikke så mye farge så det er litt vanskelig å vite akkurat når de er ferdige, men heldigvis gjør det ikke veldig mye om de blir litt under- eller overstekt. La stå på stekebrettet i noen minutter før du avkjøler kjeksene helt på en rist.
Tips & noter
Vil du ha nøtter eller frukt i bare noen av cookiesene, bland inn etter du har delt deigen i tre i steg 3.
For cookiesene på bildene lot jeg 1/3 være plain, i 1/3 tilsatte jeg 40 g grovhakkede pistasjnøttkjerner (usaltede) og i den siste 1/3 tilsatte jeg 20 g hver av tørket tranebær og grovhaket tørket aprikos.
2 Responses
hei vidar, kan jeg erstatte melen med en annen type som er litt mer sunnere? spiller ingen rolle om kjeksene blir litt grovere.
Heisann, jeg er ikke så glad i søtsaker med grovt mel så det har jeg dessverre ikke prøvd.