Sellerirot er lett å få tak i, billig og holdbar. Men hva kan du egentlig lage med den foruten sellerirotstappe eller helstekt sellerirot? Tyrkerne bruker den til mye, og min nye favoritt er denne: En sellerirotsuppe som er både kremet og litt syrlig på samme tid, uten å være mektig. Og med en herlig enkel mynteolje med masse hvitløk på toppen, får du kompleksiteten og smaksbildet som gjør den til den perfekte suppen for kalde vinterdager.
Når solmodne tomater og fersken takker for seg, flytter vinteren inn også her. Noen av våre vintergrønnsaker er best på sommeren i Norge. Blomkål og brokkoli, for eksempel, begynne så smått å komme på markedene om dagen.
Men i det store og hele har tyrkere og nordmenn mye av det samme å velge mellom blant sesongens grønnsaker på denne tiden av året. Rotgrønnsaker.
De mange måtene å bruke sellerirot på
Potet og gulrot er uten tvil de to viktigste. Men selleriroten følger ikke langt etter.
Siden jeg ikke får verken pastinakk eller persillerot på tyrkiske markeder, er den blant mine favoritter! Den har mye smak som er perfekt til ovnsbaking.
Eller, som tyrkerne oftere bruker den, kokt eller braisert. En av de mest populære rettene er rett og slett sellerirot. Gjerne med litt gulrot og potet, men aller mest sellerirot, braisert i rause mengder olivenolje og litt saft av appelsin og sitron. Knallgodt!
Den finnes også i en versjon med litt kjøttdeig, som nok har vært utgangspunktet til min inspirasjonskilde for denne gryten med kjøttboller og sellerirot som jeg la ut for noen år siden.
Men siden sitrusfruktene ikke er helt klare for å gi oss de store smaksopplevelsene helt ennnå, får den varianten vente litt til.
Suppen som blir full av smak selv uten bruk av kraft
Jeg elsker suppe, men sluttet å bruke buljongterninger for flere år siden. Jeg er derfor alltid på jakt etter oppskrifter på supper som blir like gode på kokende vann!
Med to store sellerirøtter i hus, tenkte jeg at dette må være en utmerket anledning til å prøve seg på en god sellerirotsuppe. Sellerirot er ofte en viktig smaksetter i kraft, så da må den vel også greie å smaksette en suppe uten at jeg også må koke opp kraft?
Selvfølgelig gjør den det!
Oppskriften fant jeg i The Turkish Cookbook av Musa Dağdeviren, en samling av først og fremst anatolske retter (selv om hele Tyrkia er representert) samlet gjennom flere tiår med reiser på tyrkiske landsbygder.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg har hatt litt blandet erfaring med oppskrifter herfra så langt. Men sånn er det gjerne i bøker hvor dokumentasjonen av tradisjonelle oppskrifter er viktigere enn å ha en konsistent samling retter som appellerer til mange. Oppskriftene i boken handler like mye om å bevare kulturarv som å spre matglede. Sånn må det være.
Men sellerirotsuppen var en ordentlig innertier!
Sødmen fra selleriroten kommer godt frem, uten at det bare smaker ren sellerirot. Yoghurten gir suppen en helt perfekt balanse mellom det kremete og det syrlige, uten at det blir mektig.
Første gang jeg lagde den, hadde jeg også litt chiliflak i suppen. Min samboer foretrakk den varianten. Selv syntes jeg den ble best med chiliflak strødd på toppen i stedet. Så kan hver enkelt bestemme om de vil ha en chilifri, mild eller het suppe!
At du bruker vann (og ikke kraft) når du lager sellerirotsuppe, kommer forresten ingen til å merke. For her lager du jo egentlig din egen kraft med ingrediensene i suppa!
Når det er sagt, har jeg også lagd den med kyllingkraft da jeg var slått ut med forkjølelse. Det ble også veldig, veldig godt. Men smaken ble ikke veldig forskjellig. Jeg ville ikke lagd kraft bare for denne suppen. Og jeg ville i alle fall ikke ødelagt smaken med generisk buljong eller fond!
Superenkel mynteolje er smaksbomben som løfter sellerirotsuppe til nye høyder
Prikken over i-en kommer likevel i form av den superenkle mynteoljen som helles over på toppen. Selv om det kanskje egentlig er mer en hvitløksolje med mynte?
Ganske rause mengder hvitløk freses i olivenolje (jeg bruker extra virgin for ekstra god smak) akkurat lenge nok til at den får smaken av stekt hvitløk, uten å bli brent. Nam!
Dette er altså ikke suppen å spise rett før et viktig stevnemøte, men heller godt inntullet under et pledd inne mens det er mørkt, vått og kaldt ute.
Uansett: Ikke dropp oljen på toppen. Selv om suppen i seg selv er god, er det oljen som gir den kompleksiteten som gjør den til en virkelig god smaksopplevelse.
Server sellerirotsuppe som den er, eller med godt brød til. Selv spiser jeg den som en liten forrett, da holder den til 4-6 porsjoner. Har du ikke tenkt til å ha en hovedrett etterpå, ville jeg stekt noen kikerter for protein, og servert med nystekt brød til. I så fall holder suppen til 2-4 porsjoner.
Oppskriften tar utgangspunkt i The Turkish Cookbook av Musa Dağdeviren, med noen mindre justeringer.
Ingredienser
- 4 ss olivenolje, (jeg bruker en mild extra virgin)
- 1 stor (ca. 500–600 g) sellerirot, skrelt og skåret i små terninger (ca. 400 g nettovekt)
- 1 mellomstor gulrot, skåret i små terninger
- 1 mellomstor løk, skåret i små terninger
- 1 liter kokende kraft, eller vann
- 200 g yoghurt, gjerne gresk eller tyrkisk type
- salt og pepper
- chiliflak, til servering (valgfritt, jeg bruker tyrkiske chiliflak (pul biber/Aleppo pepper)
Grønn hvitløksolje
- 2 ss extra virgin olivenolje, (jeg bruker en mild type)
- 4 hvitløksfedd, finhakket
- 2 ts tørket mynte
Sånn gjør jeg det
- Varm en stor tykkbunnet gryte over medium varme. Ha i olivenolje, grønnsaker og litt salt og pepper. Fres i noen minutter mens du rører jevnlig.
- Hell i vann eller kraft. Kok opp, skru ned varmen og la putre under lokk til grønnsakene er møre, 20-30 minutter.
- Purer gryten med en stavmikser eller i en blender. Smak til med salt og pepper.
- Ha yoghurt i en bolle. Bland inn en og en øse suppe til blandingen er ganske varm. Hell så blandingen tilbake i gryta og bland godt sammen. Dette er mer omstendelig enn å bare helle yoghurten rett i gryta, men gjør at den unngår å få «varmesjokk» og skiller seg. Det gjør forsåvidt ikke veldig mye om det skjer, men det vil se mindre delikat ut.
- Varm opp olivenoljen til grønn hvitløksolje i en liten stekepanne eller kasserolle over medium/lav varme. Ha i hvitløk. La frese til det lukter godt av hvitløk, men den ikke har fått farge ennå, rundt 30 sekunder. Rør jevnlig. Trekk av varmen, ha i mynte og rør sammen.
Én kommentar
Enkel oppskrift med mye god smak